I dag har Alex bursdag og vi befinner oss i Uyuni i Bolivia:) Her er det veldig lite aa gjoere, bortsett fra aa se saltoerkenen som vi gjorde i gaar! Det finnes en del resaturanter her, men hittil har ingen av de imponert oss med god mat. Vi feirer saa mye vi kan, men den store feiringa maa vi nok ta et annet sted. Kanskje med en god biff og roedvin i Buenos Aires? :)
Vi har ikke skrevet paa en stund naa, og det er fordi vi ikke har hatt tid i tillegg til at nettet i baade Peru og Bolivia er utrolig tregt. Siden sist vi skrev har vi foerst og fremst opplevd Machu Picchu! Dette var stort og noe vi hadde sett frem til. Vi sto opp kl 4 om morgenen for aa stille oss i busskoe. Vi maatte nemlig komme til Machu Picchu saa tidlig som mulig for aa faa billett til aa gaa opp paa fjellet Wayne Picchu for aa faa utsikt over Machu Picchu. Det er kun 400 stk som faar lov til aa gaa opp dit daglig. Saa kl 4.30 sto vi i koe til foerste bussen som gikk kl. 5.30. Kl. 6.00 sto vi i koe for aa faa stempel, og det fikk vi:) Vi hadde foerst en guide som fortalte oss historien om Machu Picchu og Inkaene, veldig spennende! Saa gikk vi opp paa dette fjellet faar aa faa utsikt. Vi hadde hoert at dette var en ganske slitsom tur, men for oss som hadde gaatt Colca Canyon var dette ikke no:) Utsikten var bra naar skyene flyttet seg, og vi fikk noen bra bilder. Machu Picchu er fantastisk! Etter seks timer hadde vi alikevel sett nok, og dro tilbake til landsbyen for aa spise foer vi tok toget tibake til byen Cusco hvor vi hadde tingene vaare paa hostellet.
Paa kvelden tok vi nattbussen til Copacabana i Bolivia. Det ble en lengre busstur en forventet, siden ingen fotalte oss at vi maatte bytte buss i en annen by. I denne byen maate vi sitte aa vente fra 5-7 om morgenen, uten verkeen penger eller mat helt til minibanken endelig aapnet. Kl 7 tok vi bussen til Copacabana og da vi kom frem dit visste det seg at vi maatte betale for aa komme inn i Copacabana. Vi hadde ingen Bolivanske penger, og maatte pent spoerre de som satt ved siden av oss om de kunne vare saa snill aa laane oss noen faa kroner til inngangen. Disse to snille menneskene visste seg aa bli vaart reisefoelge de neste to ukene:) Vi to sjekket inn paa et fint hostell som var kjente for god frokost, mens de dro paa et annet hostell. Vi moettes igjen tilfeldig i byen paa kvelden, og drakk oel og spiste middag saamen. Det er et kjearstepar, Luz er fra Venezuela og Jon er fra England hvor de begge bor. Hun snakker saa klart flytende spansk (og engelsk), noe som passer oss bra, hehe. Vi dro sammen til oeya "Isla del sol" dagen etter. Her var det ikke stort aa gjoere, men vi koste oss med litt mat og oel, foer vi tok baaten tilbake paa ettermiddagen. Endelig fikk vi kjenne litt sol paa kroppen etter to kalde uker i Peru! Copacabana var en kjedelig by, med lite hyggelige mennesker. Etter to netter der dro vi fire til La Paz. Der bodde i paa hotell to netter foer vi moette Manuel. Tove hadde snakket med han paa tlf flere ganger, og vi avtalte aa moetes utenfor vaart hotell onsdagmorgen kl 11. Vi ventet spent, og litt forsinket selvfoelgelig, kom Manuel gaaende! "Tove-Kristin? Is that you? What happend to your hair?" var det foerste han sa. Hehe! Det var veldig godt aa se han igjen. Han har forandret seg fra en umoden, litt sjenert gutt, til en mer voksen og utadvent fyr med mye humor:) Han fortalte at han hadde en stor leilighet i La Paz hvor vi alle fire kunne bo, saa da dro vi dit. Manuel visste oss litt mere av byen som vi ikke hadde sett. La Paz er en rar, men fin by som ligger 3900 moh. Alle gatene er kjempebratte, og med den hoyden saa blir man ganske saa sliten av aa gaa rundt. Vi lagde middag hjemme hos Manuel, og koste oss med litt vin paa kvelden. Tove foelte seg ikke helt bra etter aa ha spist noe daarlig mat to dager foer, men kom seg igjen utover kvelden. Dagen etter dro vi paa et stort marked utenfor byen som Manuel visste om. Dette var som en droem for oss jentene, men et markedet som adlri ender er et mareritt for de fleste gutter. Jon og Alex klagde faelt og Manuel fikk hodepine, saa vi dro tilbake til byen aa spiste indisk mat til lunsj. Etter maten var vi alle slitne og vi dro tilbake til leiligheten for en siesta. Vi slappet av der resten av kvelden, for tidlig dagen etter skulle vi dra til Oruro paa karneval for helga. Oruro er Soer Amerikas nest stoerste karneval! Tove foelte seg ikke bra, pga daarlig mage i flere dager var hun dehydret og fikk feber paa natta. Da vi vaaknet dagen etter var formen veldig daarlig, men det er utrolig hva et par paracet kan gjoere:)
Vi kom oss paa bussen tilslutt alle sammen. Manuel ba oss dra i forveien, fordi han skulle ta seg en dusj. Tove kom da plutselig paa hvor treg han alltid var da han bodde i Norge, og det siste hun sa var: "Dont be late!". Vi fire satt oss paa bussen , og Manuel kom ikke. Vi ringte han, men fikk ikke tak i han. Bussen kjorte, og vi saa etter han i vinduene. Plutselig saa vi han utenfor bussen og vi fikk stoppet slik at han kom med:) Hahah! Vi fem kom frem til Oruro fire timer senere og formen til Tove var´ikke bra. Bedre ble den ikke da Manuel fortalte at leilgheten vi skulle bo i med fem andre, ikke hadde noen senger. Med feber er det eneste man oensker en seng og soevn. Istedet var det bare aa spise febernedsettende piller og jakte paa tepper og ting vi kunne sove paa. Oruro er en kald by, og leiligheten var iskald med kalde flisgulv. Feberen ga seg heldigvis utover kvelden, men vi tok det alikevl rolig slik at Tove kanskje var klar for en fest dagen etter. Karneval er lik party hele dagen og hele natta! Vennene til Manuel som vi bodde med brydde seg derfor ikke om det kalde flisgulvet, eller at badet ikke hadde en doer:) Dagen etter dro vi fire faar aa se paa karnevalet med Manuel og vennene hans. Vi hadde kjoept dyre billetter dagen foer for aa faa et sete. Da vi skulle komme oss til setene vaare var det helt kaos. Politiet hadde absolutt ingen kontroll paa inngangen som ogsaa var en utgang. Folk sto fast og ingen kom seg verken inn eller ut paa en god stund. Da vi til slutt, etter mye pressing, kom oss inn til setene vaare var det ingen som sjekket at vi hadde billett og setene vaare var tatt. Vi fikk alikevel en fin staaplass hvos vi saa karnevalen paa veldig naert hold. Det var helt fantastisk aa se alle danserne og hoere "samba" musikken! Vi tok mass bilder og koste oss. Alle danset/hoppet paa setene sine og sang sanger om hvor mye de hater presideneten sin. Karnaval er ogsaa en evig vann og skumkrig! Etter et par timer begynte vi fire aa foele at vi hadde sett nok, og det foeltes ut som det samme om og om igjen. Manuel koste seg forsatt, og ble igjen der. Vi spiste noe lunsj foer vi gikk tilbake til leiligheten og hadde en lite vorsspiel her. Det lille vorspielet ble ettervhert stort! Foerst kom Camilla og Tor fra Jessheim, som vi hadde avtalt aa moete. Saa kom Manuel og alle vennene hans og det ble en ganske saa bra fest med tango og hatsanger om presidenten! Dagen etter var vi slitne, men dro til setene vaare for aa se litt mer karneval. Bolivianere blir aldri lei av karneval! Manuel sto der sikkert 24 timer tilsammen og saa paa paraden som aldri ender. Vi andre ble litt lei av det samme om og om igjen, og hadde fatt nok etter et par timer paa soendagen. Karneval er veldig goey, men ogsaa veldig slitsomt:)
Mandag morgen tok vi bussen til Potosi, Luz, Jon, Camilla, Tor og vi to. Dette er byen Manuel bor i. Vi moette Manuel der, siden han kjoerte med soestern sin. Han sa vi alle seks kunne bo hjemme hos mammen hans. Dette ble vi veldig glade for:) Da vi kom dit visste det seg at han ikke hadde fortalt dette til mammaen sin, saa hun trudde bare vi to kom. Men gjestfrie som de er ordnet hun sengeplass til oss alle seks:) Dagen etter var det en slags festdag hvor de markerte slutten paa karnevanlet, alle hadde fri og all butikker var stengt. Vi startet dagen med aa kaste alkohol paa bilene dems for lykke. Vi kastet ogsaa alkohol pa en lamabamse med masse dollarsedler paa, dette skulle ogsaa gi oss lykke:) Deretter tok Manuel oss med til besteforeldrene sine, hvor vi skulle grille med pappen hans sin famile. Dette var veldig hyggelig! Vi ble serert masse god grillmat og oel, og etter maten serverte pappaen wiskhy til gutta:) Dette var en veldig hyggelig dag, og paa kvelden slappet vi av hjemme hos mammaen. Dagen etter dro vi til gruvene med Manuel og pappen. Camilla og Tor gikk inn i gruvene, men det turte ikke vi andre. Vi gikk bare inn i begynelsen av gruvene for aa se paa museet. Paa kvelden inviterte vi Manuel og mammen paa middag paa en veldig koselig restaurant som heter 4060, siden vi var 4060 moh. Her hadde de den beste maten vi har spist i Bolivia:) Det var en koselig kveld! Dagen etter spiste vi lunsj med Manuel, mammen og soestern, foer vi gikk litt rundt i byen aa saa. Potosi var veldig kaldt, saa vi orket ikke aa gaa saa mye rundt i byen. Men det vi saa var veldug bra, en koselig liten by:) Og faktisk verdens mest hoeytliggende by! Torsdagkveld reiste Camilla og Tor videre til La Paz, mens Jon og Alex lagde middag til oss alle. Mammen, Manuel og kjaeresten, soestera og kjearsten og oss fire. De var alle veldig imponert over gutta som lagde mat, og til og med vasket opp! Her i Bolivia er det vanlig av jentene kokker, og guttene vet ikke engang hvordan man steker et egg. Fredag morgen reiste Luz, Jon og vi til Uyuni soer i Bolivia. Vi sa hade til Manuel og mammen og takket saa mye for at vi fikk bo hos de. Det var trist aa si hade. Haaper det ikke blir sju aar til neste gang vi ses igjen!
Vi kom frem til Uyini paa kvelden, og fant et billig hostell. Vi booket tur til saltoerkenen dagen etter, siden dette er det alle drar hit for aa gjoere. Saloerkeen var helt fantastisk! Det kan ikke beskrives. Dettte er verdens stoerste saltoerken! Det er kun salt overalt, og alt er helt hvitt. Vi stoppet ved et hotell i saltoerkenen som ogsaa var lagd av salt selvfoelgelig. Her lagde guiden lunsj til oss, og vi tok masse fine og morsomme bilder! Vi skal faa lagt de ut snart. Da vi kom tilbake til Uyini paa kvelden gikk vi ut aa feiret bursdagen til Alex som er i dag:) Vi spiste daarlig mat, noe som desverre har blitt en vane her. Men etter maten gikk vi paa en hyggelig bar, Extreme fun bar! Her fikk vi nok aa drikke og koste oss veldig:) Paa vei hjem moette vi paa et karneval, for karnevalet her i Bolivia ender nemlig aldri! Vi endte opp med aa bli med paa karnevalet alle fire. De lokale dro oss med i paraden og vi danset og lo til musikken. Vi holdt ut kun i 10 min, og da var vi utslitte. (Husk at vi fortstt er 3300 moh, hehe) De lokale danset videre hele natta! Vi vaaknet i dag ganske saa slitne etter gaarsdagens morro, og vi proever aa gjoere burdagen til Alex saa bra som mulig i den lille oerkenbyen byen Uyini. Dagen startet ikke saa bra med en veldig daarlig frokost. Markedet vi skulle paa var heller ikke saa spennende, siden nesten alt var stengt. Naa er det siesta tid for oss alle, ogsaa for vi se hva kvelden kan by paa:)
Vi har reist med Luz og Jon i to uker naa, og vi har hatt mye morro sammen:) Kl. 02.50 i natt tar vi fire toget videre til en liten by som heter Tupiza. Her skal vi mest sannsynelig paa en todagers ridetur. Det kan bli spennende! Tupiza blir vaart siste stopp i Bolivia, foer vi drar videre til Paraguay gjennom Argentina. Paraguay var egentlig ikke i vaare planer, men siden Luz og Jon skal dit kan vi like saa godt reise med de gjennom Paraguay til Iguazu falls.
Bilder kommer snaaart!
