Bolivia, Argentina, Paraguay og Uruguay! Straks Brasil!

Det har naa blitt en stund siden vi sist skrev. Delvis fordi vi faktisk ikke har hatt tid, og fordi det var Alex sin tur til aa skrive. Aa han er som kjent ganske saa god paa aa utsette ting :) Mañana, mañana!

Siden sist vi skrev hadde Alex bursdag, og vi befant oss i Uyuni i Bolivia. Fra Uyuni tok vi et noe lugubert nattog til Tupiza. Selve turen tok seks timer, og setene vi fikk tildelt var av samme kaliber som de setene man faar paa lokatoget fra Jessheim til Oslo. De er helt ok i maks en time, men etter seks timer har man mista foelelsen i rumpa :) Men den vakre soloppgangen var helt utrolig saa utsikten kompenserte for smertene. Vel fremme i Tupiza bestemte Tove, Jon og Luz at de ville dra paa en ridetur. Alex sitt motto er at "hest er best paa broedskiva", saa han var ikke i overkant gira paa denne turen. Men demokratiet hadde talt, og dagen etter dro vi alle fire paa en tre timers ridetur inn i fjellene. Selve landskapet var helt fantastisk, men rideteknikken var ikke av hoyeste klasse, saa nok en gang gikk det hardt utover rumpene vaare :)

Videre fra Tupiza tok vi nattbussen til Salta, nord i Argentina. Aa komme til Salta var en STOR kontrast i forhold til Bolivia. Det var fint, rent, god mat, hyggelige mennesker, ingen urin lukt og butikker man faktisk kunne vurdere aa kjoepe noe fra :) Vi ble i Salta i to dager, og der koste vi oss med god mat, drikke og jentene fikk sin dose med shopping. Vi dro videre med nattbuss til grensa mot Paraguay, tilbrakte noen timer paa morgenen der, foer vi nok en gang satt oss paa en ny buss med retning Asunsion, hovedstaden i Paraguay. Vi tenkte at en helg der ville gjoere susen, men da vi kom frem viste det seg at absolutt alt var steng. Alle restauranter, kafèr og saa og si alle butikker. Vi ble faktisk der i to dager siden det ikke gikk ann aa booke hostel kun for en natt..Men vi koste oss vi :) Vi fant i hvertfall en restaurant som var oppe saa der spiste vi hele helgen.. hehe.

Luz lest om et fantastisk sted som  het Ciudad del Este, et tax free shopping mekka paa grensa mellom Paraguay og Brasil. Vi bestemte oss for aa dra dit, siden dette ogsaa kun er noen kilometer fra Puerto Iguazu (Iguazu falls). Vi kom til denne byen soendagkveld etter nok en dag paa buss. Vi saa frem til aa finne en restauramnt aa spise noe god mat, siden vi var veldig sultne. Da vi sjekket inn paa hostellet aa spurte de i resepsjonen hvor vi burde spise, fortalte de oss at siden det er soendag er alle restauranter stengt(!). Saa det endte med aa bestille en pizza til hostellet, siden dette var det eneste som var aapent. Men det ble en koselig kveld der med pizza og oel! Dagen etter gledet vi oss til shopping, hvertfall jentene, men skuffelsen var stor det det kun fantes masse jalla ting der. Ingenting fristet! Jon hadde planer om aa kjoepe kamera, men siden det er store fare for aa ende opp med falske varer turte han ikke. Altsaa null shopping:( Vi dro videre til Puerto Iguazu i Argentina samme dag, og for aa komme dit maatte vi innom Brasil. Vi var derfor i tre land paa en dag, Paraguay, Brasil og Argentina:) Da vi kom frem til Puerto Iguazu, booket vi inn paa et koselig hostell med svoemmebasseng:) Endelig hadde vi kommet til varmen! Her ble vi i tre dager, fordi vi trengte aa roe ned litt, i tillegg til at dette var vaare siste dager med Luz og Jon.. Her var hovedattraksjonen Iguazufalls! WOW! Det er vanskelig aa fange den vakre utsikten med bilder. Det maa oppleves! Vi var ogsaa paa et dyrehospital, hvor de tar seg av dyr som av ulike aarsaker har blitt skadet rundt omkring i landet. Det var mange dyr som hadde blitt reddet fra smuglere, og ble derfor naa tatt haand om til de var friske nok til aa slippes fri. Det var et veldig fint sted, og de gjoer en veldig god jobb!

Vi sa hadet til Jon og Luz, vaart reisefoelge i en maaned, men tror nok ikke det ble siste gang vi ser dem igjen :) Det har vaert superhyggelig aa ha reist med dem! De skulle videre til Rio de Janeiro, og vi til Buenos Aires. Sytten timer seinere etter vaar lille avskjed var vi endelig fremme i Tangoens hovedstad og vi elsket det! Buenos Aires var som vi har hoert av saa mange andre veldig europeisk, og kan kanskje sammenlignes med Barcelona rent utseende messigt. Vi var der i seks dager, og det var deilig aa roe seg ned paa et sted og sove i samme seng litt lengre enn en og to netter. De seks dagene kan kjapt oppsummeres paa foelgende maate:
Loerdag: Fotballkamp mellom Riverplates-Newells Old Boys. God kamp i kjent soer-amerikansk stil med tre maal, og to roede kort. Aa Riverplates vant! TOPP STEMNING!
Soendag: Mye gaaing og sinnsykt store markeder. Tove var i heaven!
Mandag: En skikkelig rundtur i byen med god innfoering i alle shoppinggatene. Paa kvelden dro vi paa noe som heter La bomba del tiempo! Et trommeshow med 10-12 menn. Veldig kult, og god stemning:)
Tirsdag: Dro til byens Zoo, pluss en kjapp tur innom den beroemte kirkegaarden La Recoleta i Buenos Aires. Skulle faktisk tilbrakt mer tid der, men vi kom selvfoelgelig frem kun 15min foer de stengte..
Onsdag: Tok en dagstur til omraadene La Boca og San Telmo. La Boca er kjent for sine fargerike bygninger, fotball laget Boca Juniors og for aa vaere det fattigste omraadet i Buenos Aires. Det var helt ok der, men vi foelte den lille hovedgata vi ble anbefalte aa gaa i pga vaar egen sikkerhet, var i overkant lagt opp for turisme og jalla-shopping. Vi dro ogsaa til omraadet San Telmo, og spiste en fantastisk biff paa DesVivel, en restaurant vi hadde blitt anbefalt av Thea Merete :) Takk for tipset! Vi spiste biff og drakk roedvin saa og si hver eneste dag i Buenos Aires, men DesVivel tok kaka:) Som dere skjoenner har Tove blitt stor jente og laert seg aa drikke roedvin, hehe.

Vi elsket Buenos Aires, og det var med tungt hjerte vi forlot byen paa torsdag. Vi tok baaten til en liten by som heter Colonia i Uruguay. Dette var en veldig stille og rolig by, en stor kontrast fra store og hektiske Buenos Aires. Vi likte oss her, men ble alikevel bare en natt for aa spare litt tid. Tida gaar saa fort naar man reiser! Etter en rolig dag, kveld og morgen i Colonia dro vi videre til Montevideo dagen etter. Dette er hovedstaden av Uruguay. Vi hadde ikke hoert mange fine ord om dette stedet, men tenke vi skulle gi det en sjanse ( vi maatte uansett bytte buss der for aa komme oss videre). Vi kom pa ettermiddagen, lette etter en koselig restaurant i flere timer, ruslet i gamlebyen hvor alt tydeligvis var stengt, saa dro tilbake paa hostellet kl 21 paa kvelden. Tidlig dagen etter dro vi videre. Med andre ord, vi har heller ikke noe fint aa si om denne byen. Naa satte vi kursen mot strender - endelig!! Vi har savnet strender siden vi dro fra Thailand 15. februar:) Vi dro til en liten fiskelandsby som heter Punta del Diablo! Dette er nord i Uruguay, naer grensa til Brasil, og det var Kine og Janus som anbefalte oss aa dra hit. Takk for tipset - det ble et av vaare favorittsteder saa langt! Her var vi i fir netter, og vi har ikke gjort noe annet an aa slappe av. Sene morgener, late timer paa stranda, lese boeker, sisesta, masse god mat, vin og oel. Her feiret vi bursdagen til Tove paa mandag, HURRA! Bursdagsbarnet var veldig fornoeyd med aa kunne tilbringe bursdagen paa en strand (selvom det var litt kaldere den dagen da). Paa kvelden ble det en nyyyydelig biff med roedvin, mmmmm!

I dag forlot vi deilige Punta del Diablo, og naa er vi paa vei til Brasil!! Vi har gledet oss veldig til dette landet, og ikke minst Rio! Naa sitter vi i en bitteliten by paa grensa til Brasil, og om noen timer gaar bussen til Porto Alegre. Der skal vi bytte buss, slik at vi kommer oss til Florianopolis. Her blir det mere strender, med en litt varmere temperatur. DEILIG:)

Naa er det bare tre uker igjen av dette eventyret, hjelp! Men gleder oss til aa se alle dere der hjemme igjen:)

Bilder fra kalde, men vakre Peru og Bolvia

Magiske Machu Picchu bak taaka

Machu Picchu og fjellet Wayne Picchu som vi gikk opp paa

La Paz - hovedstaden i Bolivia 3900 m.o.h

Luz og John har vaert vaart reisefoelge i nesten en mnd :)

Karneval i Oruro

Chicas

 Alex, Camilla, Tor, Tove, Luz, Manuel og kjaeresten paa karneval

Grilling med Manuel og pappaens familie. Verdens beste biff fra Argentina:)

Klare for aa se paa soelvgruvene i Potosi

En trist avskjed med Manuel og hans nydelige mamma

Jeeptur til saltoerkenen i Bolivia

Salthotellet midt i oerkenen

Alex, Tove, Luz og John! 1, 2, 3 - HOPP :)

Strike a pose!

Love you!

Hurra for Alex!!

I dag har Alex bursdag og vi befinner oss i Uyuni i Bolivia:) Her er det veldig lite aa gjoere, bortsett fra aa se saltoerkenen som vi gjorde i gaar! Det finnes en del resaturanter her, men hittil har ingen av de imponert oss med god mat. Vi feirer saa mye vi kan, men den store feiringa maa vi nok ta et annet sted. Kanskje med en god biff og roedvin i Buenos Aires? :)

Vi har ikke skrevet paa en stund naa, og det er fordi vi ikke har hatt tid i tillegg til at nettet i baade Peru og Bolivia er utrolig tregt. Siden sist vi skrev har vi foerst og fremst opplevd Machu Picchu! Dette var stort og noe vi hadde sett frem til. Vi sto opp kl 4 om morgenen for aa stille oss i busskoe. Vi maatte nemlig komme til Machu Picchu saa tidlig som mulig for aa faa billett til aa gaa opp paa fjellet Wayne Picchu for aa faa utsikt over Machu Picchu. Det er kun 400 stk som  faar lov til aa gaa opp dit daglig. Saa kl 4.30 sto vi i koe til foerste bussen som gikk kl. 5.30. Kl. 6.00 sto vi i koe for aa faa stempel, og det fikk vi:) Vi hadde foerst en guide som fortalte oss historien om Machu Picchu og Inkaene, veldig spennende! Saa gikk vi opp paa dette fjellet faar aa faa utsikt. Vi hadde hoert at dette var en ganske slitsom tur, men for oss som hadde gaatt Colca Canyon var dette ikke no:) Utsikten var bra naar skyene flyttet seg, og vi fikk noen bra bilder. Machu Picchu er fantastisk! Etter seks timer hadde vi alikevel sett nok, og dro tilbake til landsbyen for aa spise foer vi tok toget tibake til byen Cusco hvor vi hadde tingene vaare paa hostellet.

Paa kvelden tok vi nattbussen til Copacabana i Bolivia. Det ble en lengre busstur en forventet, siden ingen fotalte oss at vi maatte bytte buss i en annen by. I denne byen maate vi sitte aa vente fra 5-7 om morgenen, uten verkeen penger eller mat helt til minibanken endelig aapnet. Kl 7 tok vi bussen til Copacabana og da vi kom frem dit visste det seg at vi maatte betale for aa komme inn i Copacabana. Vi hadde ingen Bolivanske penger, og maatte pent spoerre de som satt ved siden av oss om de kunne vare saa snill aa laane oss noen faa kroner til inngangen. Disse to snille menneskene visste seg aa bli vaart reisefoelge de neste to ukene:) Vi to sjekket inn paa et fint hostell som var kjente for god frokost, mens de dro paa et annet hostell. Vi moettes igjen tilfeldig i byen paa kvelden, og drakk oel og spiste middag saamen. Det er et kjearstepar, Luz er fra Venezuela og Jon er fra England hvor de begge bor. Hun snakker saa klart flytende spansk (og engelsk), noe som passer oss bra, hehe. Vi dro sammen til oeya "Isla del sol" dagen etter. Her var det ikke stort aa gjoere, men vi koste oss med litt mat og oel, foer vi tok baaten tilbake paa ettermiddagen. Endelig fikk vi kjenne litt sol paa kroppen etter to kalde uker i Peru! Copacabana var en kjedelig by, med lite hyggelige mennesker. Etter to netter der dro vi fire til La Paz. Der bodde i paa hotell to netter foer vi moette Manuel. Tove hadde snakket med han paa tlf flere ganger, og vi avtalte aa moetes utenfor vaart hotell onsdagmorgen kl 11. Vi ventet spent, og litt forsinket selvfoelgelig, kom Manuel gaaende! "Tove-Kristin? Is that you? What happend to your hair?" var det foerste han sa. Hehe! Det var veldig godt aa se han igjen. Han har forandret seg fra en umoden, litt sjenert gutt, til en mer voksen og utadvent fyr med mye humor:) Han fortalte at han hadde en stor leilighet i La Paz hvor vi alle fire kunne bo, saa da dro vi dit. Manuel visste oss litt mere av byen som vi ikke hadde sett. La Paz er en rar, men fin by som ligger 3900 moh. Alle gatene er kjempebratte, og med den hoyden saa blir man ganske saa sliten av aa gaa rundt. Vi lagde middag hjemme hos Manuel, og koste oss med litt vin paa kvelden. Tove foelte seg ikke helt bra etter aa ha spist noe daarlig mat to dager foer, men kom seg igjen utover kvelden. Dagen etter dro vi paa et stort marked utenfor byen som Manuel visste om. Dette var som en droem for oss jentene, men et markedet som adlri ender er et mareritt for de fleste gutter. Jon og Alex klagde faelt og Manuel fikk hodepine, saa vi dro tilbake til byen aa spiste indisk mat til lunsj. Etter maten var vi alle slitne og vi dro tilbake til leiligheten for en siesta. Vi slappet av der resten av kvelden, for tidlig dagen etter skulle vi dra til Oruro paa karneval for helga. Oruro er Soer Amerikas nest stoerste karneval! Tove foelte seg ikke bra, pga daarlig mage i flere dager var hun dehydret og fikk feber paa natta. Da vi vaaknet dagen etter var formen veldig daarlig, men det er utrolig hva et par paracet kan gjoere:)

Vi kom oss paa bussen tilslutt alle sammen. Manuel ba oss dra i forveien, fordi han skulle ta seg en dusj. Tove kom da plutselig paa hvor treg han alltid var da han bodde i Norge, og det siste hun sa var: "Dont be late!". Vi fire satt oss paa bussen , og Manuel kom ikke. Vi ringte han, men fikk ikke tak i han. Bussen kjorte, og vi saa etter han i vinduene. Plutselig saa vi han utenfor bussen og vi fikk stoppet slik at han kom med:) Hahah! Vi fem kom frem til Oruro fire timer senere og formen til Tove var´ikke bra. Bedre ble den ikke da Manuel fortalte at leilgheten vi skulle bo i med fem andre, ikke hadde noen senger. Med feber er det eneste man oensker en seng og soevn. Istedet var det bare aa spise febernedsettende piller og jakte paa tepper og ting vi kunne sove paa. Oruro er en kald by, og leiligheten var iskald med kalde flisgulv. Feberen ga seg heldigvis utover kvelden, men vi tok det alikevl rolig slik at Tove kanskje var klar for en fest dagen etter. Karneval er lik party hele dagen og hele natta! Vennene til Manuel som vi bodde med brydde seg derfor ikke om det kalde flisgulvet, eller at badet ikke hadde en doer:) Dagen etter dro vi fire faar aa se paa karnevalet med Manuel og vennene hans. Vi hadde kjoept dyre billetter dagen foer for aa faa et sete. Da vi skulle komme oss til setene vaare var det helt kaos. Politiet hadde absolutt ingen kontroll paa inngangen som ogsaa var en utgang. Folk sto fast og ingen kom seg verken inn eller ut paa en god stund. Da vi til slutt, etter mye pressing, kom oss inn til setene vaare var det ingen som sjekket at vi hadde billett og setene vaare var tatt. Vi fikk alikevel en fin staaplass hvos vi saa karnevalen paa veldig naert hold. Det var helt fantastisk aa se alle danserne og hoere "samba" musikken! Vi tok mass bilder og koste oss. Alle danset/hoppet paa setene sine og sang sanger om hvor mye de hater presideneten sin. Karnaval er ogsaa en evig vann og skumkrig! Etter et par timer begynte vi fire aa foele at vi hadde sett nok, og det foeltes ut som det samme om og om igjen. Manuel koste seg forsatt, og ble igjen der. Vi spiste noe lunsj foer vi gikk tilbake til leiligheten og hadde en lite vorsspiel her. Det lille vorspielet ble ettervhert stort! Foerst kom Camilla og Tor fra Jessheim, som vi hadde avtalt aa moete. Saa kom Manuel og alle vennene hans og det ble en ganske saa bra fest med tango og hatsanger om presidenten! Dagen etter var vi slitne, men dro til setene vaare for aa se litt mer karneval. Bolivianere blir aldri lei av karneval! Manuel sto der sikkert 24 timer tilsammen og saa paa paraden som aldri ender. Vi andre ble litt lei av det samme om og om igjen, og hadde fatt nok etter et par timer paa soendagen. Karneval er veldig goey, men ogsaa veldig slitsomt:)

Mandag morgen tok vi bussen til Potosi, Luz, Jon, Camilla, Tor og vi to. Dette er byen Manuel bor i. Vi moette Manuel der, siden han kjoerte med soestern sin. Han sa vi alle seks kunne bo hjemme hos mammen hans. Dette ble vi veldig glade for:) Da vi kom dit visste det seg at han ikke hadde fortalt dette til mammaen sin, saa hun trudde bare vi to kom. Men gjestfrie som de er ordnet hun sengeplass til oss alle seks:) Dagen etter var det en slags festdag hvor de markerte slutten paa karnevanlet, alle hadde fri og all butikker var stengt. Vi startet dagen med aa kaste alkohol paa bilene dems for lykke. Vi kastet ogsaa alkohol pa en lamabamse med masse dollarsedler paa, dette skulle ogsaa gi oss lykke:) Deretter tok Manuel oss med til besteforeldrene sine, hvor vi skulle grille med pappen hans sin famile. Dette var veldig hyggelig! Vi ble serert masse god grillmat og oel, og etter maten serverte pappaen wiskhy til gutta:) Dette var en veldig hyggelig dag, og paa kvelden slappet vi av hjemme hos mammaen. Dagen etter dro vi til gruvene med Manuel og pappen. Camilla og Tor gikk inn i gruvene, men det turte ikke vi andre. Vi gikk bare inn i begynelsen av gruvene for aa se paa museet. Paa kvelden inviterte vi Manuel og mammen paa middag paa en veldig koselig restaurant som heter 4060, siden vi var 4060 moh. Her hadde de den beste maten vi har spist i Bolivia:) Det var en koselig kveld! Dagen etter spiste vi lunsj med Manuel, mammen og soestern, foer vi gikk litt rundt i byen aa saa. Potosi var veldig kaldt, saa vi orket ikke aa gaa saa mye rundt i byen. Men det vi saa var veldug bra, en koselig liten by:) Og faktisk verdens mest hoeytliggende by! Torsdagkveld reiste Camilla og Tor videre til La Paz, mens Jon og Alex lagde middag til oss alle. Mammen, Manuel og kjaeresten, soestera og kjearsten og oss fire. De var alle veldig imponert over gutta som lagde mat, og til og med vasket opp! Her i Bolivia er det vanlig av jentene kokker, og guttene vet ikke engang hvordan man steker et egg. Fredag morgen reiste Luz, Jon og vi til Uyuni soer i Bolivia. Vi sa hade til Manuel og mammen og takket saa mye for at vi fikk bo hos de. Det var trist aa si hade. Haaper det ikke blir sju aar til neste gang vi ses igjen!

Vi kom frem til Uyini paa kvelden, og fant et billig hostell. Vi booket tur til saltoerkenen dagen etter, siden dette er det alle drar hit for aa gjoere. Saloerkeen var helt fantastisk! Det kan ikke beskrives. Dettte er verdens stoerste saltoerken! Det er kun salt overalt, og alt er helt hvitt. Vi stoppet ved et hotell i saltoerkenen som ogsaa var lagd av salt selvfoelgelig. Her lagde guiden lunsj til oss, og vi tok masse fine og morsomme bilder! Vi skal faa lagt de ut snart. Da vi kom tilbake til Uyini paa kvelden gikk vi ut aa feiret bursdagen til Alex som er i dag:) Vi spiste daarlig mat, noe som desverre har blitt en vane her. Men etter maten gikk vi paa en hyggelig bar, Extreme fun bar! Her fikk vi nok aa drikke og koste oss veldig:) Paa vei hjem moette vi paa et karneval, for karnevalet her i Bolivia ender nemlig aldri! Vi endte opp med aa bli med paa karnevalet alle fire. De lokale dro oss med i paraden og vi danset og lo til musikken. Vi holdt ut kun i 10 min, og da var vi utslitte. (Husk at vi fortstt er 3300 moh, hehe) De lokale danset videre hele natta! Vi vaaknet i dag ganske saa slitne etter gaarsdagens morro, og vi proever aa gjoere burdagen til Alex saa bra som mulig i den lille oerkenbyen byen Uyini. Dagen startet ikke saa bra med en veldig daarlig frokost. Markedet vi skulle paa var heller ikke saa spennende, siden nesten alt var stengt. Naa er det siesta tid for oss alle, ogsaa for vi se hva kvelden kan by paa:)

Vi har reist med Luz og Jon i to uker naa, og vi har hatt mye morro sammen:) Kl. 02.50 i natt tar vi fire toget videre til en liten by som heter Tupiza. Her skal vi mest sannsynelig paa en todagers ridetur. Det kan bli spennende! Tupiza blir vaart siste stopp i Bolivia, foer vi drar videre til Paraguay gjennom Argentina. Paraguay var egentlig ikke i vaare planer, men siden Luz og Jon skal dit kan vi like saa godt reise med de gjennom Paraguay til Iguazu falls.

Bilder kommer snaaart!

Colca Canyon!

Etter Nasca reiste vi til Arequipa, som er en av Perus stoerste byer. Her var planen aa se paa en av verdens stoerste canyon, Colca Canyon, som er dobbelt saa dyp som Grand Canyon. Paa nattbussen ble vi kjent med en amerikansk jente, Annie. Vi endte med aa bo paa samme hostell som henne, og senere den dagen ble vi kjent med en en australsk jente, Haley. Veldig hyggelige jenter J  Det endte med at vi alle fire booket samme tur til Colca Canyon. Dette var en to dagers trekking tur, med en overnatting nede i Canyonen. Det var avreise dagen etter, kl 03.00 paa natta! Vi reiste med minibuss til canyoen og paa veien kjoerte vi over et snoelagt fjell som laa 4900 moh. Alex foelte seg litt daarlig pga hoeyden, men ble straks bedre etter at guiden vaar ga han litt Coca blader aa tygge paa. Dette er  visst det beste mot hoeydesyke. Vi kjoerte videre til landsbyen ved canyonen,  og her fikk vi servert frokost. Etter frokost kjoerte vi til stedet vi skulle begynne aa gaa fra. Vi var en gruppe paa 11 stk med 2 lokale guider som var fra landsbyene nede i canyonen. Vi var kun oss fire i vaar gruppe, med en kjempeflink guide som het Marciel! Vi startet paa toppen av canyonen, og utsikten over canyoen var helt sinnsykt fin! Pga regntiden var det veldig groent og fint, men ord kan ikke beskrive dette enorme synet som moette oss. Vi gikk tre timer ned til bunnen av canyonen, og her laa landsbyen som guiden vaar var i fra. Da hadde vi kun gaatt nedover i tre timer,  og var veldig slitne i beina! Vi fikk servert lunsj av Marciel sin mamma, og dette var veldig hyggelig. Den lille landsbyen der nede var saa idyllisk, og eneste maate aa komme seg dit paa er ved aa gaa eller ri paa esel ned de bratte stiene. Landsbyene der nede er derfor helt uroerte og tilbake i tid, noe som var imponerende aa se med tanke paa hvor mange turister som besoeker dette stedet. Hagene var fulle av frukt og groennsaker, og vi fikk servert mat som kun var laget av ingredienser som fantes der. Vi fikk ogsaa smake alpakka kjoett, veldig godt! Etter masse god mat gikk vi videre til det stedet vi skulle sove, og for aa komme dit var det fire timer med baade oppover og nedover. For oss som ikke akkurat er saa godt trent, hvertfall ikke etter late dager i Thailand, var dette veldig hardt paa slutten! Endelig kom vi frem kl 18, og da ble det kun middag foer vi alle tok en tidlig kveld vel vitende om at vi skulle begynne klatringen opp igjen kl 05 dagen etter. Dette viste seg  aa bli litt verre enn vi hadde sett for oss, og det hjalp ikke at vi allerde hadde blitt stoele fra dagen foer. Tre timer og 1200 m opp tok paa kan du si! Den tynne lufta pga hoyden  hjalp ikke akkurat paa kondisen heller. Det ble tre lange og harde timer, og gleden var stor da vi endelig var paa toppen. Vi var saa glade at vi tenkte ikke paa aa toeye ut, noe vi skulle angre paa senere. Vi fikk servert frokost i en landsby, og etterpa dro vi til noen varmekilder hvor vi velfortjent tok et varmt og deilig badJ Tilbake i Arequipa kl 18 spiste vi middag med Annie og Haley, foer vi maatte si hade til hverandre. Det var veldig hyggelig aa bli kjent med de og alle de andre paa turen, og dette har helt klart vaert et av hoeydepunktene paa turen! Paa kvelden tok vi nattbussen til Cusco, byen som ligger ved Machu Picchu. I morgen drar vi paa en to dagers tur til Machu Picchu. Siden vaeret er veldig daarlig, og vi er rekord stoele, blir det ikke noen trekking som vi hadde planlagt. Vi tar heller buss, tog og buss, med en overnatting i landsbyen  ved Machu Picchu. Dette blir veldig spennendeJ

4900 moh! Vi forventa ikke aa se snoe i Soer Amerika

Haley og Alex fikk Coca blader mot hoeydesyke

Alpakka turister klare for trekking:)

Annie, Tove og Haley

Langt der nede skulle vi overnatte, men foerst en sju timers tur!

Moette flere lokale paa veien med eselene sine

Barndomshjemmet til guiden vaar, hvor vi fikk servert lunsj av hans soete mamma

Alex, Haley, Marciel og Annie. Det finnes ikke daarlig vaer, bare daarlig klaer!

Her sov vi nede i canyonen, vakthunden Chocolate utenfor:)

Endelig paa toppen!

Vakkert landskap!

Lamaer paa fjellet paa vei tilbake

 

 

Fra Phi-Phi til Peru

Endelig en liten oppdatering fra oss! Vi har vel egentlig ingen annen unnskyldning for aa ikke aa ha skrevet noe mer enn at vi har hatt noen late dager i sola paa Phi-Phi :) Det har skjedd mye siden sist vi skrev, og vi har forflyttet oss til den andre siden av jorda.

Da vi kom til Phi-Phi tok det ikke lang tid foer vi skjoente at dette var et sted vi ville vaere lenge. Etter en maaned paa reisefot kjente vi at vi virkelig hadde behov for aa slaa oss til ro paa et og samme sted. Da var jo Phi-Phi det perfekte sted! Vi sjekka inn pa US Guesthouse, som ikke var noe mer enn akkurat det vi trengte. De foerste dagene gikk til aa bli kjent med den lille oya og det behagelige tempoet der. Vaar andre kveld paa oya gikk vi paa en veldig populaer restaurant, Cosmic, som visste seg aa bli vaart stamsted. Stedet var saa populaer at vi maatte dele bord med et irsk par som satt der. Disse viste seg og vaere veldig hyggelige, og en oel ble fort til en jager-bomb, som igjen ble til flere buckets med sprit. Vi hadde en veldig bra kveld med Ruth og John, men som alle andre vi har blitt kjent med, saa skulle de dra videre dagen etter. En fuktig kveld endte med en ikke saa bra baattur dagen etter. Vi hadde vurderte sterkt aa avbestille den allerede betalte baatturen til andre oeyer rundt Phi-Phi, men "helt om natta, helt om dagen" tenkte vi :) Utenom at vi var altfor fyllesyke til aa nyte saa mye av baatturen, var det jo en bra tur! Vi snorklet, var paa Bamboo island; verdens fineste strand, Monkey Beach og Maya Bay eller bedre kjent som The Beach. Maya Bay var litt skuffende i grunn, siden det var ca 50 baater utenfor stranda som tuta og ruste motoren. Det ble lite idyll av det! Men fint var det der, selvfoelgelig:) Bildene har vi allerede lagt ut.

Paa kvelden var vi ganske saa slitne etter en lang dag. Da vi var paa vei for aa legge oss kl ni, moette vi plutselig et sveitsisk par som vi hadde blitt kjent md paa vei til Phi Phi, men vi mistet hverandre paa baaten. De ville at vi skulle vaere med aa ta noen drinker, men de skjoente fort at det ikke var saa fristende for oss. Vi ble alikevel med aa ta en cola, og det var veldig hyggelig aa moete de igjen:) Da vi skulle si hade til de, for de skulle selvfoelgelig dra videre dagen etter, fikk vi to plater med sveitsisk sjokolade av de:) Tove var da i himmelen, siden hun ikke har spist sjokolade siden vi dro! Sjokoladen smakte helt fantastisk:)

Dagen etter, friske og raske, dro vi til "Long beach". Dette var en kjempefin strand paa andre siden av Phi Phi, bare noe minutter med taxibaat. Snorklinga der var veldig bra, vi saa masse fine fisker og fikk veldig brune rygger:) Paa kvelden spiste vi paa stamstedet vaart, og plutselig saa Alex Jessheim folk gitt!! Forbi oss gikk Kevin Alfheim (som Alex har jobbet med tidligere) og kjaeresten Karin:) De slo seg ned med oss, og vi fant fort ut at vi begge hadde planer om aa vare her i flere dager. Det var veldig goey aa moete de:) Siden de skulle dykke dagen etter, ble vi enige om a moetes paa kvelden. Vi spiste middag sammen og tok en liten fest! Dagen etter dro vi alle fire paa "Long beach", og koste oss med snorkling, sol, og oel:)

Kevin og Karin ga oss virkelig mot til aa dykke, siden de begge har dykkeserfikat og masse erfaring. Dagen etter dro vi to derfor paa Scuba diving:) Vi var ganske saa spente da vi dro ut med baaten tidlig om morgenen, men dette visste seg aa bli en opplevelse vi sent vil glemme. Vi to hadde en intruktoer som het Rich sammen med to svenske jenter. Foerst ga han litt info om dykking, og de ulike tegnene vi maate laere oss. Saa hoppet vi ut i vannet, med fullt dykkeutstyr, og vi fikk endelig proeve aa puste under vann. For en merkelig opplevelse, og for aa ikke snakke om unaturlig:) Vi hadde to dykk, og det siste dykket var nesten en time og 12 meter dypt! Dette var sinnsykt goey! Vi saa en hel haug med forskjellige fisker, mange Nemoer og to store havskilpadder:) Rich dro oss mot skilpadda saa vi var ansikt til ansikt med den, bare faa cm skilte oss! Vi elsket aa dykke, og det blir absolutt ikke siste gang:)

De siste dagene paa Phi Phi var vi daarlige hver vaar dag! Saa den planlagte avskjedsfesten med Karin og Kevin ble ikke noe av. Vi tar det igjen paa Jessheim:)
Etter ti dager paa Phi Phi, maatte vi dra videre til Bangkok. Her ble det to dager med shopping og vi hentet dressen og kjolen vi hadde kjoept. Disse passet perfekt, og vi var veldig fornoyde:) Alex kjoepte billig MacBook Air og Tove kjoepte enda billigere klaer!

Natt til tirsdag satt vi oss paa flyet til Oslo, som videre skulle ta oss til Soer Amerika. Et stopp hjemme paa Jessheim var baade rart og godt! Det var veldig koselig aa se mammaene og pappaene vaare igjen, og selvfoelgelig barnet vaart Jerfi:) Vi fikk servert mat og fikk klaerne vaare vasket, takk snille mammaer! Det ble ogsaa en etterlengtet natt i en myk seng, selvom det kun ble fire timer soevn. Kl 06.30 onsdag morgen satt vi paa flyet igjen til Lima i Peru. Etter en bra flytur kom vi frem til Lima onsdag kveld. Her bodde vi i et dyrt turistomraadet som het Miraflores. Dette minte vel egentilg lite om det Peru vi hadde sett for oss! Vi brukte dagen etter til aa oppleve Lima gjenom tursitbuss, siden vi hadde litt daarlig tid. Vi liker jo ikke akkurat turistbusser, men vi fikk da sett litt av Lima paa kort tid. Dagen etter forflyttet vi oss soer til Nasca for aa oppleve verdenskjente Nasca lines! Dette var en 7 timers veldig behagelig busstur. Peru maa ha verdens beste bussselskap, Cruz del Sur! Gode seter, god beinplass, pledd, pute, filmer, mat og internett:)

Vi har vaert her i Nasca siden i gaar, og reiser videre i kveld til Arequipa og Colca Canyon. I dag har vi vaert paa guidet tur til Nasca lines. Her fikk vi forklart alle de ulike teoriene om hvordana disse enorme linjene i landskapet har blitt til. Alex syns det var kjempespennende, men Tove maatte svelge noen gjesp. Men det var veldig fasinerende og se disse over 2000 aar gamle symblene fra et hoeyt taarn. Etter turen spiste vi lunsj foer vi dro paa et hotell og laante svoemmebassenget. Det er veldig varmt og toert her, saa det var godt aa faa kjoelt seg ned litt. Naa skal vi ut aa spise foer vi tar bussen til Arequipa i natt. Samme luksusbuss igjen:) I Arequipa skal vi se paa Colca Canyon, som skal vare dobbelt saa dyp som Grand Canyon. Vi vet ikke enda om vi skal gaa paa en to dagers tur for aa se canyon eller om det blir en dagstur. Vi har litt daarlig med tid, siden vi ogsaa skal til Cusco og Machu Picchu foer vi skal moete Manuel (utvekslingsstudent fra Bolivia som bodde hos familen til Tove i 2004) i La Paz i Bolivia rundt 1. mars. Det blir veldig spennende aa moete han igjen:)

Vi prover forresten aa laere oss spansk, da vi fort fant ut at det er helt noedendig her. Det har blitt mye tegnespraak og miming hittil:) Vi gaar alltid rundt med den spanske ordboka vaar, og Tove begynner aa huske litt mer av det hun en gang laerte i Nicaragua. Det er veldig goy aa proeve aa gjoere seg fortstaatt paa spansk, men vi en enda langt fra flinke! Vi kommer langt med "Uno cervasa, por favor:)

Vi lover a det blir en ny oppdatering litt fortere denne gangen! Men foerst skal Peru´s enorme natur opplevelses:)

Hyggelig aa moete kjentfolk paa Phi Phi:) Middag med Kevin og Karin

Paa stranda med coconut drinks

Klare for vaart foerste dykk!

Alex og dykkeinstruktoeren vaar Rich

Bye, bye Phi Phi! Vi ses igjen:)

Superturister foerste dagen i Lima

Miraflores - turistomraadet i Lima

Nasca lines, 20-30 cm dype linjer som har vaert der i over 2000 aar!

Linjene i bakgrunnen

Et av symbolene: Treet

Verdens beste lunsj i Arequipa:)